|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
HMI |
SKIPSARKIV
ROGALAND |
|
|
|
|
|
|
|
- EN TEKNISK
OG HISTORISK PRESENTASJON AV SJØVERTS RUTETRAFIKK I ROGALAND |
|
● |
Forside |
|
● |
Kontakt |
|
● |
Kilder |
|
|
|
© HMI c/o Sølve Hatteland, Tauramarkkroken nr. 34,
4120 Tau |
|
|
|
|
|
|
Denne siden er oppdatert:
18.10.2024 |
|
● |
Passasjerfartøy |
|
● |
Hurtigbåter |
|
● |
Bilferger |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
1 |
|
BAKGRUNN |
1 |
2 |
|
|
2 |
3 |
|
Rogaland har ofte blitt kalt et Norge i miniatyr.
Det meste er representert i fylket; fra sørlandsidyll i sør, åpent hav og
flate øyer i nord, landets minste kommune i |
3 |
4 |
|
vest, og til lange fjordarmer som ender opp i de
snødekte Ryfylkeheiene med villreins-stammer i øst. |
4 |
5 |
|
Sjøveien har siden første halvdel av 1800-tallet
vært brukt til rutegående trafikk, fra de tidlige langrutene mellom
hovedstaden og Vestlandet, via lokale dampskipsruter |
5 |
6 |
|
og fjordabåtene til dagens hurtigbåt- og
fergeruter. |
6 |
7 |
|
I rutebåtrafikkens spede begynnelse, så var det de
færreste som tok seg råd til en bytur til Stavanger, spesielt siden det
krevde overnatting, da det ikke var retur før |
7 |
8 |
|
dagen etterpå - i beste fall. |
8 |
9 |
|
For selv om det gikk rutebåter, så rodde fremdeles
mange med sine varer til byene. I innseilingen til Stavanger fra Ryfylke, så
ligger Pyntesundet. Her var det fjordafolket i |
9 |
10 |
|
egne båter kledde seg om til finklær, før de rodde
eller seite over havnebassenget i Stavanger og inn til sentrum. Derav navnet
på sundet. |
10 |
11 |
|
Siden Det Stavangerske Dampskibsselskab startet
sine ruter i Stavanger, så gikk turen til Ryfylke og med retur på kvelden.
Det var ikke før flere lokale ruteselskap startet opp |
11 |
12 |
|
fra bydene i Ryfylke med omvendt reisemønster, at
"storebror" i byen så hensikten med å starte i Ryfylke om morgenen,
med retur om kvelden. |
12 |
13 |
|
|
13 |
14 |
|
Etter hvert ble det flere lokale dampbåter som stod
for rutetrafikken, både i samt til og fra Rogaland. Rett før 2.dre
verdenskrig innførte DSD Den Hvite Flåte, hvor det ble en |
14 |
15 |
|
overgang fra de kullfyrte og svartmalte dampbåtene
til nye rutebåter på diesel og helhvitt skrog; altså en renere flåte på alle
måter. Selv om Den Hvite Flåte var ensbetydende |
15 |
16 |
|
med rutebåtene for langrutene, så ble også alle
bilfergene helt hvitmalte, ulikt andre rederiers båter. Men de svarte
fendermerkene ble for irriterende også her, og på midten av |
16 |
17 |
|
90-tallet begynte også Rogalands-fergene å få
svartmalt skrog under skansekledningen. |
17 |
18 |
|
|
18 |
19 |
|
De fleste av oss har et forhold til sjøen som
transportvei. |
19 |
20 |
|
Og i forhold til 90-tallets rutestruktur, så er
dagens bilde totalt forandret. Flere fergesamband er blitt erstattet av
tunneler, Flaggruten til Bergen har blitt erstattet med |
20 |
21 |
|
busser, og hurtigbåt-rutene lever under en konstant
frykt for kostnadskutt. Men alle oss som har brukt rutebåter opp igjennom vil
alltid ha et forhold til dem, på godt og vondt, |
21 |
22 |
|
om
bord eller i kø, på speilblank fjord eller i uvær. Enten om det var på vei
til jobb, skole, sosiale sammenkomster, eller for å få fram varer, så var
rutebåtene det vi måtte - |
22 |
23 |
|
og noen av oss fremdels må - forholde oss til. |
23 |
24 |
|
|
24 |
25 |
|
I dette arkivet blir de presentert, både de vi har
glemt, de vi enda husker, og de som fremdeles opererer i Rogaland. |
25 |
26 |
|
|
26 |
27 |
|
|
27 |
28 |
|
|
28 |
29 |
|
|
29 |
30 |
|
|
30 |
31 |
|
FORMÅL OG GRENSESNITT |
31 |
32 |
|
|
32 |
33 |
|
Denne nettsiden er lagt opp som en presentasjon av
kommersielle fartøy basert på følgende kriterier: |
33 |
34 |
|
passasjersertifikat, tilstedeværelse i Rogaland,
eller i trafikk i eller til /fra Rogaland i minimum 1 måned sammenhengende. |
34 |
35 |
|
Det vil si at fartøy som f.eks. har seilt i
kystgodsruter, med høyere passasjersertifikat enn 12, er tatt med. Ruter med
snuhavner utenriks er ikke tatt med. |
35 |
36 |
|
Dette er ikke en artikkelserie med
hverdagshistorier og lignende, men en serie av tørre fakta om de forskjellige
fartøys historier og skjebner. |
36 |
37 |
|
|
37 |
38 |
|
Litt om tanken bak utformingen av arkivet: |
38 |
39 |
|
- Det er tre indekser, én for hver av de tre
fartøystypene. I hver indeks er det listet opp lenker for hvert enkelt
fartøys profil. |
39 |
40 |
|
Disse
lenkene i BLÅTT, er overført til ny utforming med lettere lesbarhet.
Fartøy-lenker i nøytral farge kan fremstå i forskjellige utforminger, men vil
bli overført. |
40 |
41 |
|
Kartoversikten og skissene er også nytt. |
41 |
42 |
|
- Navn i GULT i indeksene er aktive i Rogaland per
i dag. |
42 |
43 |
|
- Linjer i GULT i profilene er aktuelle perioder i
Rogaland. |
43 |
44 |
|
- Fartøyene er listet opp alfabetisk i forhold til
det navnet de først opptrådde under. Andre navn i perioden(e) i Rogaland er
listet opp i kolonne til høyre i oversikten. |
44 |
45 |
|
- Skissene som representerer hvert enkelt fartøy,
er ikke tegnet i skala, eller i forhold til hverandre. Perioden oppgitt under
skissene, er perioden da fartøyet så slik ut. |
45 |
46 |
|
Skissene
viser også porter og ramper, i bruk for lasting / lossing av kjøretøy og
passasjerer. Disse er vist som stiplede linjer. |
46 |
47 |
|
- Hver profil har et oversiktskart som viser
hovedrutene til fartøyet. Der viser snuhavnene til de forskjellige rutene, og
røflig seilingsledene. |
47 |
48 |
|
- Datoer som er angitt, er ikke alltid hundre
prosent korrekt. Der den oppgitte kildereferansen er for eksempel rutehefter,
så kan de reelle datoene være annerledes. |
48 |
49 |
|
De beste
referansene vil være avisene, da disse referansene kan tidfestes mer
nøyaktig. |
49 |
50 |
|
- Bildene er presentert i kronologisk rekkefølge,
og tanken er å få med konstruksjonsmessige forandringer og eierskifter. |
50 |
51 |
|
|
51 |
52 |
|
Det er lagt ned et vesentlig arbeide i form av
gjennomgang av bøker, tidsskrifter og nettsøking, og flere kilder er
kontrollert opp i mot hverandre for at resultatet skal |
52 |
53 |
|
bli så korrekt som mulig. |
53 |
54 |
|
Det er nok allikevel slik at det vil forekomme
feilaktige opplysninger, og dette er ofte proporsjonalt med fartøyets alder; |
54 |
55 |
|
jo eldre et fartøy er, dess mer komplisert er det å
fremskaffe nøyaktig og korrekt historikk. |
55 |
56 |
|
I så måte så er det svært ønskelig med
tilbakemeldinger på innholdet. På den måten er det mulig å kvalitetssikre
arkivet ytterligere |
56 |
57 |
|
|
57 |
58 |
|
Det hersker usikkerhet om eierforhold kontra drift
av diverse fartøy. |
58 |
59 |
|
I noen tilfeller der det er uklart om hvem som
drifter fartøyet, så er IMS-ansvarlig, hentet fra Sjøfartsdirektoratet sin
nettside, blitt brukt som et referansepunkt. |
59 |
60 |
|
Dersom det er feil i forhold til dette, så settes
det stor pris på en tilbakemelding. |
60 |
61 |
|
|
61 |
62 |
|
|
62 |
63 |
|
|
63 |
64 |
|
|
64 |
65 |
|
|
65 |
66 |
|
KILDER, REFERANSER OG RETTIGHETER |
66 |
67 |
|
|
67 |
68 |
|
I motsetning til tidligere, hvor det er innhentet
brukstillatelser for hvert enkelt bilde, så er dette nå ikke gjort. |
68 |
69 |
|
Det er notert hvem som innehar rettighetene til
hvert bilde, og hvor bildet er hentet fra. |
69 |
70 |
|
Dersom det ikke er ønskelig at et bilde blir
presentert her, så gi beskjed, og det vil bli slettet herfra. |
70 |
71 |
|
|
71 |
72 |
|
Hva er de sikreste kildehenvisningene? Det
innebærer alt fra egne observasjoner, referert til som 'HMI', via aviser til
tidsskrifter, bøker og annet. |
72 |
73 |
|
Objektivt sett, kan disse rangeres slik: |
73 |
74 |
|
1. Egne observasjoner, referert til som 'HMI'. |
74 |
75 |
|
2. Aviser, da disse angir ferske hendelser tett opp
imot reelt tidspunkt. |
75 |
76 |
|
3. Litteratur. |
76 |
77 |
|
|
77 |
78 |
|
Det er fortsatt en del linjer som det ikke er
kildehenvisning på. |
78 |
79 |
|
Dette skyldes at innholdet der er nedskrevet for
lenge siden, i den tidlige fasen av prosjektet. |
79 |
80 |
|
Da var undertegnede dessverre ikke opptatt av å
notere ned hvor informasjonen var hentet fra. |
80 |
81 |
|
Men disse hullene vil forhåpentligvis bli fyllt ut
etter hvert. |
81 |
82 |
|
|
82 |
83 |
|
Antall fartøy presentert per i dag: 432 |
83 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
© HMI c/o Sølve Hatteland,
Tauramarkkroken nr. 34, 4120 Tau |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|