HMI
		SKIPSARKIV ROGALAND																	●	Forside			●	Kontakt			●	Kilder
		- EN TEKNISK OG HISTORISK PRESENTASJON AV SJØVERTS RUTETRAFIKK I ROGALAND
		© HMI c/o Sølve Hatteland, Tauramarkkroken nr. 34, 4120 Tau																	●	Passasjerfartøy			●	Hurtigbåter			●	Bilferger
		Oppdatert 17.09.2024
1		BAKGRUNN																												1
2																														2
3		Rogaland har ofte blitt kalt et Norge i miniatyr. Det meste er representert i fylket; fra sørlandsidyll i sør, åpent hav og flate øyer i nord, landets minste kommune i																												3
4		vest, og til lange fjordarmer som ender opp i de snødekte Ryfylkeheiene med villreins-stammer i øst.																												4
5		Sjøveien har siden første halvdel av 1800-tallet vært brukt til rutegående trafikk, fra de tidlige langrutene mellom hovedstaden og Vestlandet, via lokale dampskipsruter																												5
6		og fjordabåtene til dagens hurtigbåt- og fergeruter.																												6
7		I rutebåtrafikkens spede begynnelse, så var det de færreste som tok seg råd til en bytur til Stavanger, spesielt siden det krevde overnatting, da det ikke var retur før																												7
8		dagen etterpå - i beste fall.																												8
9		For selv om det gikk rutebåter, så rodde fremdeles mange med sine varer til byene. I innseilingen til Stavanger fra Ryfylke, så ligger Pyntesundet. Her var det fjordafolket i																												9
10		egne båter kledde seg om til finklær, før de rodde eller seite over havnebassenget i Stavanger og inn til sentrum. Derav navnet på sundet.																												10
11		Siden Det Stavangerske Dampskibsselskab startet sine ruter i Stavanger, så gikk turen til Ryfylke og med retur på kvelden. Det var ikke før flere lokale ruteselskap startet opp																												11
12		fra bydene i Ryfylke med omvendt reisemønster, at "storebror" i byen så hensikten med å starte i Ryfylke om morgenen, med retur om kvelden.																												12
13																														13
14		Etter hvert ble det flere lokale dampbåter som stod for rutetrafikken, både i samt til og fra Rogaland. Rett før 2.dre verdenskrig innførte DSD Den Hvite Flåte, hvor det ble en																												14
15		overgang fra de kullfyrte og svartmalte dampbåtene til nye rutebåter på diesel og helhvitt skrog; altså en renere flåte på alle måter. Selv om Den Hvite Flåte var ensbetydende																												15
16		med rutebåtene for langrutene, så ble også alle bilfergene helt hvitmalte, ulikt andre rederiers båter. Men de svarte fendermerkene ble for irriterende også her, og på midten av																												16
17		90-tallet begynte også Rogalands-fergene å få svartmalt skrog under skansekledningen.																												17
18																														18
19		De fleste av oss har et forhold til sjøen som transportvei.																												19
20		Og i forhold til 90-tallets rutestruktur, så er dagens bilde totalt forandret. Flere fergesamband er blitt erstattet av tunneler, Flaggruten til Bergen har blitt erstattet med																												20
21		busser, og hurtigbåt-rutene lever under en konstant frykt for kostnadskutt. Men alle oss som har brukt rutebåter opp igjennom vil alltid ha et forhold til dem, på godt og vondt,																												21
22		om bord eller i kø, på speilblank fjord eller i uvær. Enten om det var på vei til jobb, skole, sosiale sammenkomster, eller for å få fram varer, så var rutebåtene det vi måtte -																												22
23		og noen av oss fremdels må - forholde oss til.																												23
24																														24
25		I dette arkivet blir de presentert, både de vi har glemt, de vi enda husker, og de som fremdeles opererer i Rogaland.																												25
26																														26
27																														27
28																														28
29																														29
30																														30
31		FORMÅL OG GRENSESNITT																												31
32																														32
33		Denne nettsiden er lagt opp som en presentasjon av kommersielle fartøy basert på følgende kriterier:																												33
34		passasjersertifikat, tilstedeværelse i Rogaland, eller i trafikk i eller til /fra Rogaland i minimum 1 måned sammenhengende.																												34
35		Det vil si at fartøy som f.eks. har seilt i kystgodsruter, med høyere passasjersertifikat enn 12, er tatt med. Ruter med snuhavner utenriks er ikke tatt med.																												35
36		Dette er ikke en artikkelserie med hverdagshistorier og lignende, men en serie av tørre fakta om de forskjellige fartøys historier og skjebner.																												36
37																														37
38		Litt om tanken bak utformingen av arkivet:																												38
39		- Det er tre indekser, én for hver av de tre fartøystypene. I hver indeks er det listet opp lenker for hvert enkelt fartøys profil.																												39
40		Disse lenkene i BLÅTT, er overført til ny utforming med lettere lesbarhet. Fartøy-lenker i nøytral farge kan fremstå i forskjellige utforminger, men vil bli overført.																												40
41		Kartoversikten og skissene er også nytt.																												41
42		- Navn i GRØNT i indeksene er aktive i Rogaland per i dag.																												42
43		- Linjer i GRØNT i profilene er aktuelle perioder i Rogaland.																												43
44		- Fartøyene er listet opp alfabetisk i forhold til det navnet de først opptrådde under. Andre navn i perioden(e) i Rogaland er listet opp i kolonne til høyre i oversikten.																												44
45		- Skissene som representerer hvert enkelt fartøy, er ikke tegnet i skala, eller i forhold til hverandre. Perioden oppgitt under skissene, er perioden da fartøyet så slik ut.																												45
46		Skissene viser også porter og ramper, i bruk for lasting / lossing av kjøretøy og passasjerer. Disse er vist som stiplede linjer.																												46
47		- Hver profil har et oversiktskart som viser hovedrutene til fartøyet. Der viser snuhavnene til de forskjellige rutene, og røflig seilingsledene.																												47
48		- Datoer som er angitt, er ikke alltid hundre prosent korrekt. Der den oppgitte kildereferansen er for eksempel rutehefter, så kan de reelle datoene være annerledes.																												48
49		De beste referansene vil være avisene, da disse referansene kan tidfestes mer nøyaktig.																												49
50		- Bildene er presentert i kronologisk rekkefølge, og tanken er å få med konstruksjonsmessige forandringer og eierskifter.																												50
51																														51
52		Det er lagt ned et vesentlig arbeide i form av gjennomgang av bøker, tidsskrifter og nettsøking, og flere kilder er kontrollert opp i mot hverandre for at resultatet skal																												52
53		bli så korrekt som mulig.																												53
54		Det er nok allikevel slik at det vil forekomme feilaktige opplysninger, og dette er ofte proporsjonalt med fartøyets alder;																												54
55		jo eldre et fartøy er, dess mer komplisert er det å fremskaffe nøyaktig og korrekt historikk.																												55
56		I så måte så er det svært ønskelig med tilbakemeldinger på innholdet. På den måten er det mulig å kvalitetssikre arkivet ytterligere																												56
57																														57
58		Det hersker usikkerhet om eierforhold kontra drift av diverse fartøy.																												58
59		I noen tilfeller der det er uklart om hvem som drifter fartøyet, så er IMS-ansvarlig, hentet fra Sjøfartsdirektoratet sin nettside, blitt brukt som et referansepunkt.																												59
60		Dersom det er feil i forhold til dette, så settes det stor pris på en tilbakemelding.																												60
61																														61
62																														62
63																														63
64																														64
65																														65
66		KILDER, REFERANSER OG RETTIGHETER																												66
67																														67
68		I motsetning til tidligere, hvor det er innhentet brukstillatelser for hvert enkelt bilde, så er dette nå ikke gjort.																												68
69		Det er notert hvem som innehar rettighetene til hvert bilde, og hvor bildet er hentet fra.																												69
70		Dersom det ikke er ønskelig at et bilde blir presentert her, så gi beskjed, og det vil bli slettet herfra.																												70
71																														71
72		Hva er de sikreste kildehenvisningene? Det innebærer alt fra egne observasjoner, referert til som 'HMI', via aviser til tidsskrifter, bøker og annet.																												72
73		Objektivt sett, kan disse rangeres slik:																												73
74		1. Egne observasjoner, referert til som 'HMI'.																												74
75		2. Aviser, da disse angir ferske hendelser tett opp imot reelt tidspunkt.																												75
76		3. Litteratur.																												76
77																														77
78		Det er fortsatt en del linjer som det ikke er kildehenvisning på.																												78
79		Dette skyldes at innholdet der er nedskrevet for lenge siden, i den tidlige fasen av prosjektet.																												79
80		Da var undertegnede dessverre ikke opptatt av å notere ned hvor informasjonen var hentet fra.																												80
81		Men disse hullene vil forhåpentligvis bli fyllt ut etter hvert.																												81
82																														82
83		Antall fartøy presentert per i dag: 432																												83
		© HMI c/o Sølve Hatteland, Tauramarkkroken nr. 34, 4120 Tau